I årene før krigen var Arne Sveen ansatt ved ysteriet i Blaker på Romerike. Han pleide å opptre på lørdager, eller han brukte feriene til lengre engasjementer og turneer. Sammen med et par gode venner oppsøkte han en kveld Dovrehallen, Storgaten 22 i Oslo. Hansy Petra som var kunstnerisk leder for etablissementet, kjente igjen Sveen og ba ham om å synge en sang. Dovrehallen og Kongshavn Sommerteater hadde samme eier, og Arne Sveen ble umiddelbart engasjert en uke på Kongshavn der han opptrådte sammen med trekkspilleren og komponisten Allan Johansson.

Sommeren 1940 spilte Skansegutta ved Kraktorp turistetablissement i Østfold. Ved en bestemt anledning fikk Arne Sveen synge suksessvalsen «Blåveis» av Herman Hermani for første gang. Samme år gjorde han stor lykke med «Kjærlighetens gamle sang» ved en revy i Sarpsborg. Denne valsen var laget av den jødiske musikeren og komponisten J. Lemkow som endte sine dager i Auswitzch. Det var imidlertid Ivar Ruste og Rita Drangsholt, og ikke Arne Sveen, som fikk spille inn disse sangene på plate.

Da Norge ble et okkupert land, kom Arne Sveen raskt med i motstandsbevegelsen. Han var medlem av Osvald-gruppen, men trakk seg etter hvert ut av politiske grunner. Han arbeidet en stund ved Melkeforsyningen i Oslo, og ble så ansatt ved Sylling ysteri. Han var hele tiden involvert i illegalt arbeid. En dag fikk han en advarsel over telefon fra en NS-mann som han kjente litt. Om natten dro han tilbake til Oslo, og fra og med det tidspunktet ble Arne Sveen grenselos. Minst en gang i måneden fulgte han ettersøkte personer mot svenskegrensen ved Rømskog og Setskog, eller han rodde folk over ved Svinesund til tollstasjonen i Ed. Det var en slitsom og meget krevende virksomhet som kom til å gi ham alvorlige seinskader mange år seinere. Sykkelturene i over 20 graders kulde ga ham forfrysninger i beina, men det var først etter at Sveen fylte 70 år han ble lam fra knærne og ned til føttene.

Krigsårene 1941 og 1942 spilte Arne Sveen inn tre plater sammen med Øivind Berghs fantastiske Bristolorkester. Tangoen «Godnatt, lille firbente venn» av Gård Gulliksen ble Sveens første store grammofonsuksess. Han sang denne tangoen mange ganger gjennom flere år, og det var alltid stor jubel når han framførte den. Ved en konsert i Kristiansand måtte han til og med synge over telefon til en person som var forhindret fra å komme. En god salgssuksess ble også valsen «Min barndoms grend» av K. Heimdal/Juul Hansen. Da freden kom, laget Arne Sveen ytterligere en plate sammen med Bristolorkesteret. Det var tangoen «Katja» av Kolbjørn Ofstad, der Øivind Bergh selv spilte den innledende fiolinsoloen, og den skjønne valsen «Når du hvisker godnatt», av Bjørn Hansen/Fridtjof Granli.

Interessen for sanger med nasjonalt innhold var naturligvis enorm de første etterkrigsårene. Arne Sveen fikk æren av å synge inn «Norge i rødt, hvitt og blått» som ble sunget fra Chat Noirs scene maidagene 1945 av Lalla Carlsen. Innspillingen foregikk i begynnelsen av desember i Jarlen kino, Åkebergveien 34 i Oslo. Da Sveen kom til studio den dagen, fikk han se fem operasangere som sto oppstilt langs veggen inne i kinosalen. Det var bl.a. Theodor Andresen som var en gammel kjenning, og Hans Tveten som var bror til Columbias innspillingssjef Haakon Tveten. «Ja, nå er det bare deg vi venter på», sa Robert Levin som var platens arrangør og dirigent. Arne Sveen sang inn versene, mens koret av operasangere tok seg av refrenget. Samtidig ble det gjort opptak av marsjen «Vi vil eie dette landet» som Arne Sveen hadde fått av sin kollega og venn Henry Skilbred på Skotfoss.

På 1940-tallet hadde Arne Sveen mange engasjementer rundt omkring i landet. Han opptrådte ved dansetilstelninger, på tivoli og holdt konserter i forskjellige lokaler. Det vanlige kostymet for sangere på denne tiden var kjole og hvitt, eller kanskje mørk dress dersom det f eks. var utekonsert på torget i en by. Sveen var også med på flere lengre turneer sammen med andre artister. Rett etter krigen reiste han sammen med Ella Peaters, Toralf Tollefsen og Per Kvist. I en annen sammenheng var han på turne sammen med Joachim Holst-Jensen, trekkspilleren Connie fra Hønefoss og danserne Norway Strømme og Monrad Misje. Arne Sveen turnerte også sammen med dikteren Herman Wildenvey, skuespilleren Bjarne Bø og sangerinnen Inger Jacobsen.

Som grammofonartist var Arne Sveen spesielt aktiv årene 1947-55. Han var en av de viktigste norske artistene hos Iversen & Frogh A/S i denne perioden. Hele 24 plater ble gitt ut i løpet av disse årene. Repertoaret hans var først og fremst norske slagere, sanger som var laget av norske komponister og tekstforfattere. Den første platen fra våren 1947 inneholdt imidlertid to populære utenlandske slagere som var arrangert og dirigert av Sverre Bergh: «Hvis du drar til gamlelandet» (lf you ever go to Ireland) av Arthur Noel og «Når en stjerne står tendt» av de svenske opphavsmennene Fryman/Fritz Gustaf. Småjenter fra en skole i Oslo hadde øvd inn refrenget på forhånd og var med under innspillingen i Folketeateret sammen med lærerinnen. Det skulle ellers være med trekkspill i dette arrangementet, men orkesteret manglet både instrument og musiker. Gitaristen Guttorm Frølich tok da en tur rundt kvartalet, hentet et trekkspill i Carl M. Iversens musikkforretning og spilte trekkspillstemmen på sparket.

Valsen «Stø kurs» av Jolly Kramer Johansen/Dorian Red som kom ut på markedet høsten 1947, ble nesten umiddelbart trukket tilbake av selskapet. Arbeiderpartiet hadde begynt å bruke både sangen og slagordet «Stø kurs» i valgkampen, og dette ble ansett som en belastning. Sangen var blitt politisk! Man var i det hele tatt veldig redd for uheldig tekstreklame på denne tiden. Arne Sveen fikk likevel synge valsen «Stø kurs» mange ganger i Arbeiderteateret i Drammen, og han tjente faktisk en god del penger på den.

I løpet av år 1948 opptrådte Arne Sveen i Porsgrunn sammen med Jossa Seberg Johansen og hennes mannequin-oppvisning. I denne forbindelsen ble han introdusert for trekkspilleren Hilmar Fredriksen som ga ham en note med en tango han nettopp hadde komponert. Sveen syntes denne tangoen hadde et visst preg av sigøynermusikk. På toget hjem skrev han en tekst til tangoen som han ga tittelen «Romanipiken». Den kom ut på plate på nyåret 1949 og ble en pen suksess for både Hilmar Fredriksen og Arne Sveen.

Den virkelig store suksessen dette året var uten tvil «Gamle Svarten», en internasjonal storslager av Jimmy Kennedy og Michael Carr som den svenske sangeren Sven Olof Sandberg hadde oversatt og gjort stor lykke med i 1935. Sveens plate solgte i godt over 100 000 eksemplarer og er vel den av hans plater som ble mest spredd rundt omkring i norske hjem. Sannsynligvis kunne platen ha solgt mer, men tilførselen ble stoppet da Knut Ryens platepresseri på Strømmen ble rammet av oversvømmelse våren 1950.

Tidlig på 1950-tallet samarbeidet Arne Sveen mye med pianisten Birger Braaten fra Eidsvold. Birger Braatens trio som foruten Braaten selv besto av bassisten Frank Hansen og gitaristen og saksofonisten Frank Andersen, hadde fast engasjement ved Grand hotel i Drammen. Sveen skrev gjerne tekster til de melodiene som Birger Braaten komponerte, og flere av disse ble utgitt på plate. Arne Sveen hadde også mye med komponisten og tekstforfatteren Haakon B. Nielson å gjøre, og han urframførte mange av Nielsons viser og sanger på grammofon.

En norsk grammofonklassiker fra våren 1953 er platen «Maibruden»/«Det gamle slott» som var en virkelig bestselger. Begge sangene var skrevet av Haakon B. Nielson. Valsen «Maibruden» var tilegnet prinsesse Ragnhild som giftet seg med skipsreder Erling Lorentzen denne våren. Tangoen «Det gamle slott» skrev Nielson til 650-årsjubileet for Akershus festning.

Haakon B. Nielson sto også bak «Sølvbryllupsvalsen» som han laget til ære for kronprinsesse Maerta og kronprins Olav og deres 25 årsjubileum i 1954. Ved utgivelsen ble et stort bilde av kronprinsparet og et nesten like stort bilde av Arne Sveen stilt ut i butikkvinduet hos Carl M. Iversen i Youngsgate 1. Platen ble imidlertid trukket tilbake da kronprinsesse Maerta gikk bort om høsten samme år.

På denne tiden var Arne Sveens bror sjømann ombord på en stor norsk tankbåt. En jul kom det et kort fra ham som fortalte om en spesiell hendelse. Den enorme tankeren hadde seilt under Golden Gate Bridge i San Fransisco. Bropersonalet hadde som vanlig praksis å spille en plate på hjemlandets språk over lydanlegget når en båt passerte. Høyt og tydelig hørtes Arne Sveens kjente slager «Hvis du drar til gamlelandet» gjalle i høyttalerne. Julekortet inspirerte Sveen til å skrive teksten «Det står en gran med tendte lys der hjemme». Birger Braaten laget melodien som på plate ble koblet med «Når juleklokker ringer». Denne julesangen har også sin spesielle forhistorie. En av kelnerne på Grand hotel hadde av og til en noe schizofren oppførsel. En dag hadde han komponert en fin sak som han gjerne ville spille på pianoet. Han satte seg ned, og ut av pianoet tonet den velkjente melodien «Aftenklokker» av A. F. Marzian. Dermed var ideen lagt for «Når juleklokker ringer».

En av de fire platene Arne Sveen laget år 1955 ble spilt inn i Ris Kirke sammen med organisten Dagfinn Moe. For en gangs skyld fikk han synge inn et par sanger i den mer klassiske sjangeren, Beethovens kjente «Lovsang» og «Signe vårt hjem» av May H. Brahe som Sveen har sunget solo i utallige bryllup opp gjennom årene.

Høsten 1960 laget Arne Sveen sin siste grammofonplate. Nok en gang var det sanger av Haakon B. Nielson som ble spilt inn sammen med Carsten Kloumans orkester: «Det skal alltid stå blomster ved ditt bilde» som var tilegnet kronprinsesse Maertas minne og tangoen «Hjertets sang» som var en gammel suksess fra 1947, men den gang sunget av Frank Weylert under tittelen «Ved din lille seng».

En programserie i NRK radio år 1963 hadde som formål å kåre århundrets melodi. «Norge i rødt hvitt og blått» ble en sikker vinner, og Jens Book-Jenssen fikk oppdraget om å gjøre en nyinnspilling av både denne og «Vi vil eie dette landet». Arne Sveen følte det som en stor skuffelse at ikke Iversen & Frogh A/S spurte ham om å synge sine gamle suksesser på nytt.